Hvor bør man investere pengene sine

Å finne ut hvordan man investerer penger best mulig, og samtidig legger opp til en fremtidig suksess – kan noen ganger være en reell utfordring. Det er absolutt ingen mangel på informasjon om å investere tilgjengelig i dagens teknologiske verden, men denne informasjonen kan være like overveldende som den kan være nyttig.

Når en skal bestemme seg for å investere penger, er det best å begynne med det grunnleggende. Disse grunnleggende tipsene er supre for personer som ønsker å investere penger, men er usikker hvordan.

Aksjemarkedet

Det mest vanlige og uten tvil mest fordelaktige stedet for en investor å sette pengene, er på aksjemarkedet. Når man kjøper en aksje, vil man da eie en liten del av selskapet som aksjene ble kjøpt i.

Når selskapet får fortjeneste, kan de betale deg en del av denne fortjenesten i utbytte basert på hvor mange aksjer som eies. Når verdien av selskapet vokser over tid, som gjør at prisen på dine aksjer øker, kan de selges på et senere tidspunkt for overskudd.

Du kan eventuelt vurdere å investere i et selskap som tilbyr folkefinansiering. Det er en ny finansieringsform hvor flere investorer slår seg sammen med mål om å betale ut lån. Vær likevel klar over at du tar mye risiko når du låner ut forbrukslån via folkefinansiering.

Aksje kurver

I stedet for å kjøpe en enkelt aksje, gjør fondene det mulig å kjøpe en kurv av aksjer i et samlet kjøp. Bestandene i et fond er typisk valgt og forvaltet av en fondsbestyrer. Men her er ulempen.

Disse fondsbestyrerne krever en prosentbasert pengesum når man investerer i fondet. Mesteparten av tiden gjør denne avgiften det vanskelig for investorer å slå markedet når de investerer i fond. Og de fleste fondsbestyrerne klarer faktisk ikke å gå i mye profitt.

Obligasjonslån – mindre risiko, lavere avkastning

Når man kjøper et obligasjonslån, låner man egentlig ut penger til enten et selskap. Regjeringen eller selskapet som selger ut obligasjonen, vil da betale kjøperne interesse på «lånet» over varigheten av obligasjonens levetid. Obligasjoner betraktes vanligvis som «mindre risikable» enn aksjer, men deres potensial for avkastning er også mye lavere enn aksjer. Obligasjonslån regnes som den litt feige måten å investere penger på, grunnet den lave risikoen for å tape pengene. Noe som også gjør den svært attraktiv for private investorer.

Sparekonto – lavest risiko, minimal avkastning

Den minst risikable måten å investere pengene dine er å sette den på en sparekonto og la den samle renter. Men som vanlig, betyr lav risiko lav avkastning. Risikoen når pengene legges inn i en sparekonto er ubetydelig, og det er vanligvis lite eller ingen avkastning. Likevel spiller sparekontoer en rolle i å investere ettersom de gir mulighet til å lagre en risikofri sum penger man kan bruke til å kjøpe andre investeringer eller bruke i nødstilfeller, slik at de ikke berører dine andre investeringer.

4 økonomiske tips for bedre økonomi frem mot 2020

  • Spar flere hundrelapper på å skifte strømleverandør.
  • Reduser skatten ved å investere i BSU.
  • Begynn med pensjonssparing.
  • Vær kritisk til forbrukslån.

Med disse fire enkle tipsene kan man enkelt bedre økonomien sin for 2019. Det er aldri for sent å starte – det viktigste er at man aktivt tar grep for å bedre økonomien. En måte å gjøre det på, er ved å redusere sine utgifter. Hvis man kan redusere utgiftene, vil man sitte igjen med mer penger å rutte med.

Mange har et altfor passivt forhold til økonomien sin. Utgiftene trekkes automatisk fra kontoen uten at man aner hva pengene går til. Faste strøm- og bredbåndsavtaler, faste månedstrekk på boliglån, faste trekk til diverse abonnement. Alt dette gjør at man sitter igjen med mindre penger hver måned. Nå skal vi se på fire utgifter som enkelt lar seg redusere.

Strøm

Det finnes et hav av ulike strømleverandører og strømavtaler. Her gjelder det å skifte strømleverandør hyppig, alt etter hvem som tilbyr billigst strøm. I vinter har strømprisen vært rekordhøy, og mange har merket det på strømregningen. Forbrukerrådet har en nettside som sammenligner strømpriser og hjelper forbrukeren med å enkelt bytte til den billigste strømleverandøren.

Statistisk sett har Akraft og Norgesenergi vært de billigste strømleverandørene gjennom tidene. Har man en dyr strømleverandør, bør man snarlig bytte til en billigere leverandør. Her er det en del penger å spare hvis man velger riktig avtale. Hvis man vil senke strømregningen ytterligere, anbefales det at man skrur ned temperaturen med noen grader i husstanden.

BSU

Boligsparing for ungdom (til og med 34 år) er en av de beste spareformene som finnes. Man kan spare 25 000 kroner per år, med renter som er adskillig høyere enn på høyrentekonto. Dessuten får man fordeler når det gjelder skatt. Hvis man har skattepliktig inntekt, får man et skattefradrag på inntil 5 000 kroner for sparing i BSU.

  • Spar til bolig med BSU.
  • Få høyere rente enn på vanlig høyrentekonto.
  • Motta skattefradrag.

IPS

Det er aldri for tidlig (eller sent) å begynne å spare til pensjon. Staten har nylig lansert et nytt produkt som heter individuell pensjonssparing (IPS). Man kan investere inntil 40 000 årlig. De oppsparte pengene i IPS regnes ikke som formue, så man slipper å betale formueskatt på dette. I tillegg betales skatt på avkastning først når pengene tas ut.

Forbrukslån

Forbrukslån er et dyrt og ugunstig lån. Før man eventuelt investerer pengene sine i BSU og IPS, bør man kvitte seg med et eventuelt forbrukslån. Ulike banker har ulike vilkår og renter for denne typen finansiering (les mer om forbrukslån her). Det finnes mange kalkulatorer på nett som viser hvilke banker som har mest gunstige vilkår. Har man et forbrukslån bør man refinansiere lånet hos en billigere bank.

Fire steg til rikdom

Da har vi vært innom fire enkle steg som kan bedre økonomien for 2019. Det trenger ikke å ta mer enn en time å søke etter billigste strømleverandør, beste rente på BSU, beste fond i IPS og billigste bank for forbrukslån. Alt dette finner man ved et enkelt internettsøk. Forbrukerrådet har mange gode sider som sammenligner banker og priser.

Det viktigste er å begynne

Mange synes det er vanskelig med økonomi. Man trenger derimot ikke å bli verdensmester på dette i løpet av en dag! Man kan begynne litt i det små, prøve å finne informasjon på nett, samt kontakte banken for rådgivning. De fleste bankene tilbyr gratis rådgivning. Det er en fin tjeneste som man kan lære mye av.

Velge folkefinans eller vanlig lån uten sikkerhet

Folkefinansiering er et fenomen som vi kommer til å høre mer om. For oss forbrukere er prinsippet spesielt spennende med tanke på låneprodukter.

Foreløpig er folkefinansierte lån ikke vanlig, men den biten vil garantert endre seg. Det investeres tungt i denne typen platformer om dagen. Mange mener at folkefinansiering kan komme til å erstatte (om ikke utfordre) forbrukslån på sikt. Tanken er at det blir mye billigere å låne penger til forbruk ved hjelp av folkefinansierte platformer.

Gammelt prinsipp

Selv om begrep som ”crowdfunding” og ”crowdsourcing” er relativt nye, er ikke folkefinansiering noe spesielt revolusjonerende.

Vi kjenner til prinsippet fra før, blant annet fra innsamlingsaksjoner. Det nye er at finansieringsformen begynner å bli vanlig i oppstart av selskaper, lansering av produkter, og nå også som en gjengs måte for privatpersoner å skaffe seg forbrukslån eller et vanlig lån uten sikkerhet.

Flere måter å gjøre det på

Når flere enkeltpersoner trommer seg sammen og finansierer noe, er dette folkefinansiering. Det er ikke noe i veien for at personene ikke har noen som helst tilhørighet til hverandre. Finansieringen kan ha flere former, der disse er de vanligste:

  • Rene donasjoner – typiske eksempler er innsamlingsaksjoner til veldedige formål.
  • Påskjønnelser og belønninger – for eksempel når noen gir et beløp til en artists plateutgivelse, og får et signert eksemplar som takk.
  • Aksjer – når en person gir et beløp til oppstart av et selskap, og mottar aksjer i selskapet som tilsvarer beløpet som ble gitt.
  • Lån – flere personer yter deler av et lån til en person eller et selskap, og får tilbake pengene pluss renter, i faste avdrag.
  • Alternativer til folkefinans inkluderer å søke lån hos forbrukslån.no (vanlig forbrukslån).

Oppstart av selskap

På samme vis som du kunne lånt av en onkel eller tante for å starte ditt eget selskap, kan du få folkefinansiert forretningsidéen din. Tilretteleggere som Folkeinvest, og DNBs portal for folkefinansiering (Startskudd), er veletablerte møteplasser for investorer og grundere.
Der kan du presentere forretningsidéen din, og se om du klarer å tiltrekke deg finansene du trenger for å få den realisert.

Over landegrensene

De av oss som følger med på sosiale medier, har sikkert kommet over invitasjoner til å være med på folkefinansierte prosjekter.

De vanligste plattformene er GoFundMe og Kickstarter. Der kan du både donere, låne ut, investere i bytte mot aksjer, og andre former for finansiering, alt ettersom hva prosjektet er. GoFundMe konsentrerer seg først og fremst om veldedige formål, mens Kickstarter er mer en møteplass for investorer og idémakere.

Erstatning for bank

Foreløpig finnes det ikke mange tilbydere av folkefinansierte lån som henvender seg til vanlige forbrukere i form av forbrukslån. Per i dag er selskapet Perx en av de få på banen, en flere kommer nok til etter hvert. Finansieringsmodellen virker i andre land, og da er det bare et tidsspørsmål før folkefinansierte lån blir hverdagskost også i Norge. Det er akkurat det samme som et tradisjonelt forbrukslån, med den forskjellen at det er snakk om

Forbrukslån uten sikkerhet kommer først

Det første området der folkefinansierte lån blir vanlig, kommer garantert til å bli usikrede forbrukslån.

Vi vil neppe se for eksempel boliglån finansiert på dette viset, fordi pantesikring og tinglysning blir mer komplisert når långiverne er et konglomerat av privatpersoner, i stedet for en bank. Du kan lese mer om veiledende priser på lån til privatpersoner hos DNB.

Risiko for investorer

Å donere penger er naturligvis risikofritt. Du forventer jo ikke å få noe igjen. Å låne ut penger via en plattform for folkefinansiering er noe helt annet. Foreløpig mangler det lovverk i Norge som regulerer dette hensiktsmessig, men utlånere er ikke helt forsvarsløse om lånene deres skulle bli misligholdt, eller investeringen viser seg å være basert på svindel.

Låner du ut penger via for eksempel Perx, vil selskapet stå for purringer, og til slutt inkasso, rettslig inndrivelse, dersom det er det som skal til for at du får tilbake pengene dine. Investerer du i et selskap på DNBs plattform, finnes det rutiner der som sikrer at svindlere blir luket ut.