Folkefinansiering er et fenomen som vi kommer til å høre mer om. For oss forbrukere er prinsippet spesielt spennende med tanke på låneprodukter.
Foreløpig er folkefinansierte lån ikke vanlig, men den biten vil garantert endre seg. Det investeres tungt i denne typen platformer om dagen. Mange mener at folkefinansiering kan komme til å erstatte (om ikke utfordre) forbrukslån på sikt. Tanken er at det blir mye billigere å låne penger til forbruk ved hjelp av folkefinansierte platformer.
Gammelt prinsipp
Selv om begrep som ”crowdfunding” og ”crowdsourcing” er relativt nye, er ikke folkefinansiering noe spesielt revolusjonerende.
Vi kjenner til prinsippet fra før, blant annet fra innsamlingsaksjoner. Det nye er at finansieringsformen begynner å bli vanlig i oppstart av selskaper, lansering av produkter, og nå også som en gjengs måte for privatpersoner å skaffe seg forbrukslån eller et vanlig lån uten sikkerhet.
Flere måter å gjøre det på
Når flere enkeltpersoner trommer seg sammen og finansierer noe, er dette folkefinansiering. Det er ikke noe i veien for at personene ikke har noen som helst tilhørighet til hverandre. Finansieringen kan ha flere former, der disse er de vanligste:
- Rene donasjoner – typiske eksempler er innsamlingsaksjoner til veldedige formål.
- Påskjønnelser og belønninger – for eksempel når noen gir et beløp til en artists plateutgivelse, og får et signert eksemplar som takk.
- Aksjer – når en person gir et beløp til oppstart av et selskap, og mottar aksjer i selskapet som tilsvarer beløpet som ble gitt.
- Lån – flere personer yter deler av et lån til en person eller et selskap, og får tilbake pengene pluss renter, i faste avdrag.
- Alternativer til folkefinans inkluderer å søke lån hos forbrukslån.no (vanlig forbrukslån).
Oppstart av selskap
På samme vis som du kunne lånt av en onkel eller tante for å starte ditt eget selskap, kan du få folkefinansiert forretningsidéen din. Tilretteleggere som Folkeinvest, og DNBs portal for folkefinansiering (Startskudd), er veletablerte møteplasser for investorer og grundere.
Der kan du presentere forretningsidéen din, og se om du klarer å tiltrekke deg finansene du trenger for å få den realisert.
Over landegrensene
De av oss som følger med på sosiale medier, har sikkert kommet over invitasjoner til å være med på folkefinansierte prosjekter.
De vanligste plattformene er GoFundMe og Kickstarter. Der kan du både donere, låne ut, investere i bytte mot aksjer, og andre former for finansiering, alt ettersom hva prosjektet er. GoFundMe konsentrerer seg først og fremst om veldedige formål, mens Kickstarter er mer en møteplass for investorer og idémakere.
Erstatning for bank
Foreløpig finnes det ikke mange tilbydere av folkefinansierte lån som henvender seg til vanlige forbrukere i form av forbrukslån. Per i dag er selskapet Perx en av de få på banen, en flere kommer nok til etter hvert. Finansieringsmodellen virker i andre land, og da er det bare et tidsspørsmål før folkefinansierte lån blir hverdagskost også i Norge. Det er akkurat det samme som et tradisjonelt forbrukslån, med den forskjellen at det er snakk om
Forbrukslån uten sikkerhet kommer først
Det første området der folkefinansierte lån blir vanlig, kommer garantert til å bli usikrede forbrukslån.
Vi vil neppe se for eksempel boliglån finansiert på dette viset, fordi pantesikring og tinglysning blir mer komplisert når långiverne er et konglomerat av privatpersoner, i stedet for en bank. Du kan lese mer om veiledende priser på lån til privatpersoner hos DNB.
Risiko for investorer
Å donere penger er naturligvis risikofritt. Du forventer jo ikke å få noe igjen. Å låne ut penger via en plattform for folkefinansiering er noe helt annet. Foreløpig mangler det lovverk i Norge som regulerer dette hensiktsmessig, men utlånere er ikke helt forsvarsløse om lånene deres skulle bli misligholdt, eller investeringen viser seg å være basert på svindel.
Låner du ut penger via for eksempel Perx, vil selskapet stå for purringer, og til slutt inkasso, rettslig inndrivelse, dersom det er det som skal til for at du får tilbake pengene dine. Investerer du i et selskap på DNBs plattform, finnes det rutiner der som sikrer at svindlere blir luket ut.